Tyveri fra ulåst vindu – årsakssammenheng? – fal. § 4-8.

Saken gjaldt tyveri av store mengder varer fra et lager, hvor forsikringsselskapet avkortet erstatningen med 30 prosent fordi de mente sikrede hadde brutt en sikkerhetsforskrift om låsing av vinduer. Selskapet mente sikrede burde ha prioritert å sikre vinduene bedre etter et tidligere innbrudd på samme lager. Sikrede bestred avkortingen og viste til at det var funnet spor etter bruk av brekkjern på vinduskarmen, noe som tydet på at tyveriet ville skjedd uansett om vinduet hadde vært låst. Sikrede pekte også på at de hadde bedt vaktmesteren sjekke og sikre defekte vinduer etter det tidligere innbruddet, og mente uansett at de ikke kunne lastes annet enn i liten grad. Nemnda tok ikke stilling til realiteten i tvisten, men kom til at saken måtte avvises av bevismessige hensyn. Dette betyr at sakens faktum, særlig knyttet til hvordan tyveriet faktisk skjedde og om det var årsakssammenheng mellom det påståtte vinduet og tyveriet, var for uklart eller omstridt til at nemnda kunne behandle saken skriftlig. Saken illustrerer at nemndsbehandling egner seg dårligst for tvister som krever omfattende bevisføring, og at slike saker i stedet kan måtte avgjøres av domstolene.