Fall – brudd rygg – senere ufør og vmi – årsakssammenheng. (FinKN 2024-1195)

Saken gjaldt en person som falt på ryggen fra omtrent to meters høyde med en sittegressklipper, og som samme dag fikk påvist akutte plager. Ved MR kort tid etter ble det funnet kompresjonsbrudd i flere ryggvirvler. Deretter var det en lang periode uten dokumenterte plager, hvor personen jobbet som pilot. Ved en senere MR-undersøkelse over halvannet år etter var det opprinnelige bruddet tilhelet, men det ble påvist et nytt, lettgradig brudd samt beinskjørhet. Det var også notert i journal at det tidligere hadde vært en skade uten kjent traume under en annen aktivitet. Spørsmålet for nemnda var om det var sannsynliggjort årsakssammenheng mellom ulykken og senere medisinsk invaliditet og uførhet. Nemnda kom etter en konkret vurdering til at slik sammenheng ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort, blant annet på bakgrunn av den lange symptomfrie perioden og funn av et nytt brudd som ikke kunne knyttes til den opprinnelige hendelsen. Selskapet fikk medhold. Saken viser at det ved forsikringsoppgjør etter ulykker stilles krav til sammenhengende dokumentasjon av plager over tid, og at brudd i denne dokumentasjonen kan svekke muligheten til å få medhold selv om det forelå en klar skade i utgangspunktet.