Håndball – kneskade – vmi. (FinKN 2024-1158)

Saken gjaldt fastsettelse av varig medisinsk invaliditet (vmi) etter en kneskade forsikrede pådro seg under håndballtrening. MR-undersøkelse viste totalruptur av korsbåndet med tilhørende skader. Selskapet utbetalte først erstatning basert på en foreløpig vmi på 5 prosent, med informasjon om at endelig vurdering ville skje etter ett år. Da forsikrede senere ba om ny vurdering, fastholdt selskapets rådgivende lege en vmi på 5 prosent, mens en manuellterapeut mente vmi burde settes til 10 prosent. Spørsmålet var om forsikrede hadde sannsynliggjort en høyere invaliditetsgrad enn det selskapet la til grunn. Nemndas sekretariat, som avgjorde saken etter delegert myndighet, kom til at forsikrede ikke hadde sannsynliggjort en vmi på mer enn 5 prosent, og nemnda sluttet seg enstemmig til denne vurderingen. Saken illustrerer at det er forsikrede som må sannsynliggjøre graden av medisinsk invaliditet, og at vurderinger fra manuellterapeuter ikke nødvendigvis veier tyngre enn vurderinger fra selskapets rådgivende lege, særlig når disse bygger på anerkjente medisinske invaliditetstabeller. For forbrukere er det nyttig å vite at man ofte bør sikre grundig medisinsk dokumentasjon, gjerne fra spesialist, dersom man mener invaliditetsgraden er høyere enn det selskapet har fastsatt.