Hudskade – transplantat – vmi – medisinsk uenighet – yfl. § 11 første ledd bokstav a. (FinKN 2023-941)

Saken gjaldt en forsikret som skadet armen sin ved at huden ble skrellet av over albuen, og som senere fikk hudtransplantat. Det ble innhentet flere medisinske erklæringer med svært ulike vurderinger av varig medisinsk invaliditet, fra 4 til 28 prosent. Foretaket la til grunn den laveste relevante vurderingen på 5 prosent og utbetalte menerstatning deretter, men avslo krav om høyere erstatning. Spørsmålet for nemnda var om forsikrede hadde sannsynliggjort en høyere invaliditetsgrad enn 5 prosent, og om foretaket burde innhentet en ny spesialisterklæring for å avklare den betydelige spriken mellom vurderingene. Nemnda fant at forsikrede ikke hadde sannsynliggjort mer enn 5 prosent invaliditet, og at foretaket ikke hadde plikt til å innhente ytterligere medisinsk dokumentasjon. Foretaket fikk medhold. Saken viser at det er den som krever erstatning som må sannsynliggjøre omfanget av skaden, og at store sprik mellom ulike legeerklæringer ikke automatisk gir rett til den høyeste vurderingen eller til at forsikringsselskapet må bestille nye undersøkelser.