Skade i kne – utmåling av vmi.

Saken gjaldt en forsikret som skadet venstre kne under en fjelltur. Det gikk over tre uker før han oppsøkte lege, og en MR-undersøkelse viste artrose og en rift i menisken. Han fikk behandling med tapping av leddvæske, kortisoninjeksjoner og PRP-injeksjoner, og fastlegen mente skaden var varig. Foretaket dekket utgiftene til behandling, men avslo krav om menerstatning fordi deres rådgivende lege mente hendelsen ikke hadde medført varig medisinsk invaliditet. Det forelå ingen annen sakkyndig vurdering som konkluderte med en skadebetinget invaliditetsgrad. Nemnda pekte på at det ikke var lagt frem noen medisinsk begrunnet erklæring som støttet at hendelsen faktisk hadde ført til varig invaliditet, og at forsikrede dermed ikke hadde sannsynliggjort et slikt krav. Foretaket fikk medhold. Saken illustrerer viktigheten av å fremskaffe god dokumentasjon fra spesialist når man krever menerstatning, siden det er den som krever erstatning som må sannsynliggjøre at skaden har medført varig nedsatt funksjon. Uten en klar sakkyndig vurdering som knytter invaliditeten direkte til hendelsen, vil krav om menerstatning normalt ikke føre frem, selv om det foreligger dokumentert behandling og varige plager av annen art.