Byggherreansvar – setningsskader på bygg som ikke er fundamentert, pelet eller forankret til fjell – fal. § 2-1.

Saken gjaldt et byggeprosjekt der det oppstod setningsskader på et nabobygg, og byggherren meldte skaden under sin byggherreforsikring. Foretaket avslo kravet under henvisning til et unntak for setningsskader på bygg som ikke var fundamentert, pelet eller forankret til fjell, og mente nabobygget ikke oppfylte dette kravet. Sikrede mente en slik tolkning ville frata forsikringen mye av sin praktiske betydning, og anførte subsidiært at foretaket ikke hadde informert tilstrekkelig om unntaket ved tegning. Nemnda la til grunn en naturlig språklig forståelse av vilkåret, hvor uttrykket til fjell viste tilbake til alle de tre alternativene fundamentert, pelet eller forankret. Etter denne tolkningen var nabobygget ikke tilstrekkelig sikret til at skaden var dekningsmessig. Nemnda fant heller ikke at foretaket hadde brutt sin informasjonsplikt ved tegning av forsikringen. Saken viser betydningen av å lese vilkår og unntak nøye, særlig formuleringer som kan ha flere tolkninger, og at domstoler og nemnder ofte legger vekt på en naturlig språklig forståelse av vilkårsteksten.