Kampflybase-støy: fordeling av rettshjelpdekning mellom 193 sikrede

Saken gjaldt hvordan et forsikringsselskap skulle behandle en stor gruppe sikrede som gjennom felles advokat fremmet erstatningskrav mot staten for støyplager fra en kampflybase. Selskapet mente at kravene samlet utgjorde én tvist etter forsikringsvilkårene, og innvilget derfor bare én felles rettshjelpdekning som skulle deles på 193 parter. De sikrede mente de hadde krav på individuell dekning for hver av dem, eventuelt at det burde deles inn i mindre grupper. Nemnda vurderte om det ville være rimelig å bruke vilkårenes bestemmelse om sammenslåing av flere krav til én tvist fullt ut, og kom til at dette ville gi et urimelig resultat overfor den enkelte sikrede. Samtidig fant nemnda det heller ikke riktig å behandle saken som 193 helt separate tvister uten videre. Etter en samlet skjønnsmessig vurdering endte nemnda med at hver sikret skulle anses å ha en egen tvist, men med redusert forsikringssum satt til 30 000 kroner per person. Saken viser at klausuler om sammenslåing av krav kan settes til side når de gir urimelig skjeve utslag ved masseskadesaker som denne, men at kompensasjonen likevel kan begrenses skjønnsmessig av nemnda ut fra forholdene i saken.