Advokatansvar – bistand i forbindelse med tvist med staten.

Saken gjaldt et krav mot en advokats ansvarsforsikring etter bistand i en tvist mot stat og kommune om byggesak og reguleringsplan. Klager mente advokaten uten samtykke hadde trukket et erstatningskrav mot staten, og krevde erstatning fra advokatens forsikringsforetak. Foretaket avslo kravet og viste til at beslutningen om å trekke kravet var avtalt mellom advokaten og klager. Nemndas flertall fant at det var uenighet om de faktiske forholdene, og at saken derfor ikke kunne avgjøres på grunnlag av den skriftlige behandlingen som nemnda normalt bygger på. Saken ble derfor avvist av bevismessige hensyn, uten at nemnda tok stilling til hvem som hadde rett i sak. Dette illustrerer en generell begrensning ved klageordningen: nemnda kan ikke avhøre vitner eller foreta omfattende bevisføring slik domstolene kan, og saker med sprikende partsforklaringer om hva som faktisk ble avtalt eller sagt, lar seg ofte ikke løse i denne typen forenklet klagebehandling. For forbrukere og klienter er lærdommen at det er lurt å sikre skriftlig dokumentasjon av viktige beslutninger og samtykker underveis i en sak, slik at det ikke oppstår tvil om hva som faktisk ble avtalt dersom det senere blir uenighet med advokaten.