Avvisning – krav om erstatning mot bobestyrer. (FinKN 2022-519)

Saken gjaldt et krav om erstatning og oppreisning rettet mot ansvarsforsikringen til en bobestyrer i forbindelse med en konkursbehandling. Klager anførte blant annet at bobestyrer hadde opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt, og viste til påstander om mislighold av oppgaveplikt, regnskapsjuks, bedrageri og brudd på konkursloven. Selskapet avviste kravet som grunnløst og mente saken uansett ikke egnet seg for skriftlig behandling i nemnda. Nemnda kom til at saken måtte avvises av bevismessige hensyn, det vil si at de faktiske forholdene var for kompliserte og omtvistede til at nemnda kunne ta stilling til dem på grunnlag av skriftlig saksbehandling alene. For forbrukere illustrerer saken en viktig begrensning ved klageordningen: nemnda er ikke egnet til å avgjøre saker som krever omfattende bevisføring, vitneforklaringer eller vurdering av komplekse faktiske forhold. Slike saker må i stedet bringes inn for de ordinære domstolene, hvor det er bedre rammer for bevisopptak og muntlig forhandling. En avvisning innebærer ikke at kravet er avgjort å være ugyldig, bare at nemnda ikke tar stilling til realiteten i saken.