Vannskade – erstatningsoppgjør – motstridende takstrapporter.

Saken gjaldt uenighet om erstatningsoppgjøret etter en vannskade i et fritidshus. Selskapets takstmann beregnet utbedringskostnadene til rundt 75 000 kroner, og dette beløpet ble lagt til grunn i oppgjøret. Sikrede var uenig og engasjerte selv en takstmann som kom til en langt høyere sum, cirka 274 000 kroner. Selskapet fastholdt sitt opprinnelige oppgjør og pekte blant annet på at sikredes takstmann ikke var godkjent. Nemnda kom til at sikrede ikke hadde sannsynliggjort at han hadde krav på mer enn det selskapet allerede hadde utbetalt. Avgjørelsen viser at det er sikrede som må dokumentere at et krevd beløp er riktig når det er uenighet mellom motstridende takstrapporter, og at en betydelig avstand mellom to takster ikke automatisk gir rett til det høyeste beløpet. For forbrukere er lærdommen at det kan lønne seg å be om en klar begrunnelse for forskjellen mellom takster, og at man bør sikre at egen dokumentasjon er solid og etterprøvbar dersom man ønsker å utfordre selskapets beregning. Saken minner også om at godkjenning og kvalifikasjoner til den som utfører taksten kan tillegges vekt i vurderingen av hvilken rapport som skal legges til grunn.