Beregning av inntektstap – feriepenger og fleksitid – skl. § 3-1.

Saken gjaldt hvordan inntektstap etter en arbeidsulykke skulle beregnes, og om feriepenger og opptjent fleksitid skulle regnes med i utmålingen. Forsikrede var delvis sykmeldt en periode før han ble fullt sykmeldt, og mente selskapets utbetaling på 30 000 kroner var for lav. Nemnda tok stilling til prinsippene for beregningen, ikke selve beløpet. Den slo fast at feriepenger skulle inngå i beregningen fordi forsikrede uansett ville mottatt disse, både i situasjonen med og uten skade. For fleksitiden kom det an på hva forsikrede faktisk ville gjort med den dersom skaden ikke hadde skjedd. Dersom han ville tatt den ut som fri, og skaden i stedet førte til at den ble utbetalt som lønn, representerte dette en reell inntektsøkning som ikke skulle trekkes fra som et tap forsikrede uansett ville hatt. Nemnda presiserte samtidig at den ikke foretar konkret erstatningsutmåling i klagesaker, og saken ble avgjort i selskapets favør på det prinsipielle spørsmålet. Lærdommen for forbrukere er at beregning av inntektstap etter skl. § 3-1 krever en sammenligning mellom faktisk inntekt med og uten skaden, og at ytelser som uansett ville kommet til utbetaling, som feriepenger, normalt inngår i begge scenarier og dermed ikke gir grunnlag for ekstra erstatning.