Vannskade – kondens eller vanninntrenging? – plutselig?

Saken gjaldt krav om erstatning for vannskader i en fritidsbolig, der spørsmålet var om skadene skyldtes kondens over tid, som normalt er unntatt fra dekning, eller plutselig vanninntrenging, som kunne være dekningsmessig. Flere takstmenn hadde ulike vurderinger av årsaken. Én takstmann mente skadene skyldtes kondensering i takkonstruksjonen som hadde utviklet seg over flere år, mens en annen takstmann mente det dreide seg om vanninntrenging. En tredje takstrapport viste til værhistorikk og pekte på et konkret tidsrom hvor vanninntrengingen sannsynligvis hadde skjedd. Selskapet avslo likevel kravet med henvisning til at skaden uansett ikke fremsto som plutselig, og at unntaket for kondens kunne komme til anvendelse. Nemnda kom til at sikrede ikke hadde ført tilstrekkelig bevis for at skaden hadde oppstått plutselig, og at kravet om erstatning derfor ikke kunne føre frem. Saken illustrerer at det er forsikringstakeren som må sannsynliggjøre at en skade skyldes en dekningsmessig og plutselig hendelse, og at motstridende takstrapporter kan gjøre denne bevisføringen krevende, særlig ved skader som kan ha utviklet seg gradvis over tid.