Trepleier - vibrasjon - HAVS - årsakssammenheng – yfl. § 11 første ledd b. (FinKN 2021-752)

Saken gjaldt en trepleier som tegnet yrkesskadeforsikring og kort tid etter fikk plager i hendene, blant annet nummenhet og stikninger ved bruk av motorsag. Han krevde erstatning under yrkesskadeforsikringen, men selskapet mente det ikke var sannsynliggjort at plagene skyldtes vibrasjonseksponering i arbeidet. Forsikrede hadde også flere andre helseplager fra tidligere, og det var uklart hvor mye og hvor lenge han faktisk hadde vært eksponert for vibrasjoner, blant annet basert på inntektsopplysninger. Nemnda vurderte de medisinske spesialisterklæringene som støttet årsakssammenheng, men fant at disse bygget på uriktige opplysninger og beregninger, og la derfor ikke vekt på dem. Etter en konkret vurdering kunne nemnda ikke se at det var sannsynliggjort at forsikrede i forsikringstiden ble påført en yrkessykdom som selskapet var ansvarlig for. Selskapet fikk medhold. Saken illustrerer at det er den forsikrede som må sannsynliggjøre årsakssammenheng mellom arbeidseksponering og senere helseplager, og at kvaliteten og grunnlaget for medisinske erklæringer har stor betydning. Der det foreligger andre og eldre helseplager, og eksponeringens omfang er usikkert, kan det bli vanskelig å nå frem med krav om yrkesskadeerstatning, selv om det foreligger legeerklæringer som støtter en sammenheng.