Delvis ufør- pensjonsordning flyttet – økt uføregrad – beregning av ny uførepensjon – fortsettelsesforsikring – fal. §§ 11-3 og 19-7 – lof. §§ 2-8 – lot. §§ 8-5, 8-6 og 8-7.

Saksforhold

Forsikrede fikk innvilget uførepensjon med 60 % i 2015 under arbeidsgivers kollektive pensjonsordning. Arbeidsgiver fortsatte å betale for dekning av forsikredes restarbeidsevne på 40 %. Som følge av endringer i regelverket ble ordningen lukket, og forsikrede ble meldt inn i ny ordning hos arbeidsgiver. Forsikredes uføregrad økte etter dette til 100 %, og hun fikk uførepensjon for den resterende uføregrad (40 %) under ny ordning. Forsikrede anførte at ytelsen var for lav, da hun fikk forholdsvis vesentlig lavere uførepensjon for hvert prosentpoeng av de siste 40 % uførhet, sammenliknet med hva hun fikk for hvert prosentpoeng av sin opprinnelige 60 % uførhet. Saken reiste spørsmål om beregningen av uførepensjonen, subsidiært om selskapet var ansvarlig for høyere ytelse som følge av mangelfull informasjon ved overgangen. Atter subsidiært om forsikrede hadde krav på fortsettelsesforsikring. Etter nemndas vurdering var det korrekt at alle som var delvis uføre ved endringstidspunktet 1.1.17, og som senere hadde fått økt uføregrad, skulle få beregnet økningen av uføregraden etter de nye bestemmelsene om uførepensjon. I disse tilfellene vil de ansatte ikke tre ut av ordningen, og selskapet pliktet ikke å gi tilbud om fortsettelsesforsikring selv om overgangen innebar en reduksjon av ytelser. Nemnda konkluderte videre med at det ikke var grunnlag for en påstand om brudd på opplysningsplikten. Selskapet ble gitt medhold.