Alderspensjon - fripolise - utbetaling som engangsbeløp – lof. § 5-1 (2).

Saken gjaldt spørsmålet om innestående på en fripolise kunne utbetales som et engangsbeløp. Forsikrede hadde fått utstedt en fripolise etter at arbeidsgivers pensjonsordning opphørte, og ønsket i forbindelse med et utleggstrekk fra namsmannen å få utbetalt innestående beløp samlet. Selskapet avslo dette og viste til at det ikke var rettslig adgang til å utbetale premiereserven i en fripolise som et engangsbeløp til det enkelte medlem ved opphør av medlemskapet. Nemnda viste til foretakspensjonsloven, som slår fast at premiereserven ikke kan utbetales samlet på denne måten, og kom til at selskapets avslag var i samsvar med regelverket. Selskapet ble derfor gitt medhold. Saken illustrerer at fripoliser er underlagt lovbestemte begrensninger som skal sikre at pensjonsmidlene forblir øremerket fremtidig pensjonsutbetaling, og at slike midler ikke uten videre kan gjøres om til kontante engangsutbetalinger selv om innehaveren har et akutt behov for penger, for eksempel i forbindelse med gjeldsinndrivelse. For forbrukere er lærdommen at fripoliser har egne regler som skiller dem fra ordinær sparing, og at man ikke fritt kan disponere over disse midlene før pensjonsalder.