Midlertidig kritisk sykdomsdekning – kreft - symptomklausul – fal. §§ 12-11 og 13-5.

Saken gjaldt en søknad om kritisk sykdomsdekning der forsikrede ble kreftsyk mens søknaden fortsatt var under behandling hos selskapet. I søknadsperioden var forsikrede omfattet av en midlertidig dekning som inneholdt en symptomklausul, og selskapet avslo kravet med henvisning til denne klausulen. Det sentrale spørsmålet var om selskapet i det hele tatt hadde adgang til å ta et slikt forbehold i en midlertidig dekning knyttet til en sykeforsikring. Nemnda gikk gjennom ordlyden og systemet i loven, og kom til at loven ikke ga selskaper hjemmel til å ta et objektivt ansvarsforbehold gjennom en symptomklausul når det gjaldt midlertidig dekning i forbindelse med en sykeforsikring. Nemnda fant heller ikke støtte for et slikt forbehold i den andre lovbestemmelsen selskapet viste til. Forsikrede fikk derfor medhold, og selskapet måtte dekke kravet til tross for symptomklausulen. Saken er viktig fordi den slår fast en grense for hvor langt selskaper kan gå i å begrense midlertidige dekninger med forbehold, og gir forbrukere trygghet for at slike dekninger har reelt innhold i perioden før en søknad er ferdigbehandlet.