Busspassasjer – telehiv/hump i veien – smerter i haleben – brosymptomer – forenlighet – årsakssammenheng.

Saken gjaldt en kvinne som fikk smerter i halebenet etter at bussen hun satt på kjørte over en humpete vei, slik at hun hoppet opp fra setet og landet på armlenet. Hun krevde erstatning under henvisning til at hendelsen var årsak til plagene i halebenet. Selskapet avslo kravet fordi det ikke var sannsynliggjort at det var årsakssammenheng mellom hendelsen og de senere plagene. Sekretariatet, som avgjorde saken etter delegert myndighet, la vekt på at det manglet såkalte brosymptomer, altså sammenhengende plager fra hendelsestidspunktet og fremover, og at skadebildet ikke var forenlig med et traumatologisk plausibelt forløp ut fra hvordan hendelsen var beskrevet. Nemnda sluttet seg enstemmig til denne vurderingen, og selskapet fikk medhold. Saken viser at det ikke er nok å vise til at en hendelse har funnet sted for å få erstatning, det må også sannsynliggjøres at hendelsen faktisk har forårsaket de aktuelle plagene. Manglende kontinuitet i symptomene fra hendelsen og frem til diagnosen svekker denne sannsynliggjøringen betydelig, og det er derfor viktig å søke legehjelp og dokumentere plager tidlig etter en hendelse.