Fall – nakkeplager – årsakssammenheng – advokatutgifter – foreldelse – yfl. § 15, fal. § 18-6.

Saken gjaldt en person som falt på isen på jobb i 2000, og hvor nakkeplager først ble notert i journalen to år senere. Spørsmålet for nemnda var om det var sannsynliggjort årsakssammenheng mellom fallet og de senere nakkeplagene, om forsikrede hadde rett til dekning av advokatutgifter, og om kravet uansett var foreldet. Nemnda pekte på at det ikke forelå noen begrunnet sakkyndig erklæring som knyttet plagene til hendelsen. Videre var det ikke dokumentert symptomer i den tidsnære perioden etter fallet, altså rett etter hendelsen. På denne bakgrunn fant nemnda det klart at årsakssammenheng ikke var sannsynliggjort. Siden det ikke forelå grunnlag for erstatning, var det heller ikke grunnlag for å dekke advokatutgifter til en fornyet gjennomgang av saken. Spørsmålet om foreldelse ble ikke vurdert nærmere, siden konklusjonen om manglende årsakssammenheng var avgjørende uansett. Selskapet fikk medhold. Saken understreker betydningen av at plager dokumenteres tidlig etter en skadehendelse. Manglende tidsnær dokumentasjon gjør det vanskelig å bevise at senere plager faktisk skyldes hendelsen, noe som kan være avgjørende for utfallet av en yrkesskadesak.