Avbruddstap – ansvarstid – sikredes tapsbegrensningsplikt – berikelsesforbud? – fal. § 4-10. (FinKN 2021-145)

Saken gjaldt et generatorhavari på et vannkraftverk, hvor selskapet mente sikrede hadde forsinket reparasjonen ved å undersøke alternative utbedringsmetoder i stedet for å følge takstmannens anbefaling om rask flytting av generatoren. Selskapet avkortet ansvarstiden med tolv dager som følge av dette, og det var også uenighet om hvordan avbruddstapet skulle beregnes, samt om enkelte tilleggskostnader var dekningsmessige. Nemnda kom til at selskapet ikke hadde grunnlag for å avkorte ansvarsperioden, da vilkårene for det etter loven ikke var oppfylt. Når det gjaldt selve utmålingen av avbruddstapet, mente nemnda at selskapet feilaktig hadde tatt hensyn til at vannet som ikke ble brukt i avbruddsperioden kunne lagres og brukes til kraftproduksjon senere, noe som ikke kunne trekkes fra i tapsberegningen. De øvrige kostnadene sikrede krevde ble derimot ikke ansett dekningsmessige. Saken viser at selskaper må ha et klart lovmessig grunnlag for å avkorte erstatning ved påstått brudd på tapsbegrensningsplikten, og at beregning av avbruddstap må gjøres i tråd med de faktiske forholdene og ikke hypotetiske fremtidige besparelser.