Økt uføregrad etter oppgjør – absolutt foreldelsesfrist – fal. § 18-6 – fel. §§ 14 og 20 – avtl. § 36.

Saken gjaldt en forsikret som fikk en hodeskade etter et fall i 2006. I 2016 fikk han utbetalt erstatning basert på en uføregrad på 65 prosent. Senere ble uføregraden økt til 90 og deretter 100 prosent, og han krevde ytterligere erstatning under ulykkesforsikringen. Spørsmålet for nemnda var om kravet var foreldet, og om det uansett var grunnlag for å revidere det tidligere oppgjøret etter avtaleloven § 36. Nemnda kom til at kravet var foreldet etter den absolutte foreldelsesfristen i forsikringsavtaleloven § 18-6. Nemnda vurderte også om oppgjøret fra 2016 var urimelig, men fant at forsikrede ikke hadde sannsynliggjort dette. En senere forverring av arbeidsevnen, som skjedde etter at foreldelsesfristen hadde løpt ut, kunne ikke i seg selv gi grunnlag for å gjenåpne saken. Selskapet fikk dermed medhold. Saken viser at det gjelder absolutte tidsfrister for å fremme krav etter en skade, uavhengig av om den medisinske tilstanden forverres senere. Forsikringstakere bør derfor være oppmerksomme på foreldelsesfrister og eventuelt sikre seg mot slike frister ved å fremme krav i tide dersom det er usikkerhet om den endelige uføregraden.