Utmåling av erstatning for juridisk bistand – avvist – Finansklagenemndas vedtekter pkt. 4.1.d.

Forsikrede var utsatt for en hendelse på arbeidsplassen i 2013, og en spesialisterklæring konkluderte senere med en medisinsk invaliditetsgrad på 10 prosent knyttet til nakkeplager. Selskapet var i tvil om det forelå årsakssammenheng, men tilbød likevel et minnelig oppgjør for fremtidig inntektstap, i tillegg til tidligere utbetalt erstatning for påført inntektstap og advokatutgifter. Selskapet bekreftet at det ville dekke rimelige og nødvendige utgifter til at advokat kunne vurdere tilbudet, men utbetalte deretter et beløp som var vesentlig lavere enn det forsikrede mente var rimelig. Spørsmålet var om forsikrede hadde krav på et høyere beløp til dekning av juridisk bistand. Nemndas sekretariat avviste saken fordi en vurdering av hva som var rimelige og nødvendige advokatutgifter i dette tilfellet krevde en bevisvurdering som ikke egnet seg for nemndas skriftlige saksbehandlingsform. Saken viser at Finansklagenemnda har begrenset mulighet til å avgjøre tvister som krever omfattende bevisføring, og at slike spørsmål i noen tilfeller må løses på annen måte, for eksempel gjennom domstolene.