Brannskade – sikkerhetsforskrift om plassering av avfall – fal. §§ 1-2 (e) og 4-8. (FinKN 2020-732)

Saken gjaldt brann i en idrettshall eid av en kommune, som ble totalskadet etter at det tok fyr i en avfallsbeholder av plast festet til et tilbygg. Skaden ble anslått til rundt 90 millioner kroner eksklusive merverdiavgift. Forsikringsselskapet varslet avkortning på 30 prosent under henvisning til brudd på en sikkerhetsforskrift om utendørs oppbevaring av avfall, og mente kommunen ikke hadde ført tilstrekkelig tilsyn med at kravet til avstand ble overholdt. Kommunen var uenig i at det var grunnlag for avkortning. Nemndas flertall fant at det ikke var sannsynliggjort at kommunen selv, som sikrede, hadde overtrådt sikkerhetsforskriften. Det ble også lagt vekt på at klausulen om at sikrede skulle påse at forskriftene ble overholdt, var for vagt utformet til å kunne begrunne avkortning, og at det ikke var dokumentert at de ansvarlige personene kunne identifiseres med kommunen som sikrede. For forsikringstakere, særlig større virksomheter og offentlige eiere, viser saken at avkortning krever klar sannsynliggjøring av brudd og tydelig identifikasjon mellom den som har overtrådt forskriften og sikrede selv.