Skader på membraner i avfallsdeponi – i sikredes besittelse? (FinKN 2020-639)

En entreprenør var engasjert til å legge membraner og utføre sveising og tetting i et deponi for forurensende masser, hvor selve membranene ble levert av oppdragsgiveren. Det oppstod skader på membranene, som førte til redusert deponivolum og forsinkelser i prosjektet med tilhørende kostnader. Oppdragsgiveren krevde erstatning fra entreprenøren, men da denne gikk konkurs, ble kravet i stedet fremmet under entreprenørens ansvarsforsikring. Selskapet avslo kravet med henvisning til at det dreide seg om kontraktsarbeid, som normalt er unntatt fra dekning under ansvarsforsikringer. Nemnda kom til at ansvarsforsikringen verken dekket skadene på selve membranene som var gjenstand for arbeidet, eller de øvrige økonomiske tapene som fulgte av forsinkelsen. Dette illustrerer et sentralt prinsipp i ansvarsforsikring for næringsdrivende, nemlig at skader på selve gjenstanden for kontraktsarbeidet, eller økonomisk tap som følger direkte av mangelfull kontraktsoppfyllelse, normalt faller utenfor ansvarsdekningen. Slike tap anses som en kommersiell risiko partene selv må bære eller regulere gjennom kontrakten, ikke noe som skal veltes over på forsikringsselskapet. For bedrifter er lærdommen at ansvarsforsikring primært er ment å dekke skade påført tredjeparter og deres eiendom, ikke mangler eller skader knyttet direkte til det arbeidet som er avtalt utført.