Kritisk sykdom- føflekk - hudkreft – symptomklausul – fal. § 13-5. (FinKN 2020-403)

Saken gjaldt en kritisk sykdomsforsikring med en karensklausul (symptomklausul) på tre måneder etter tegning. Forsikrede fikk påvist hudkreft, men selskapet mente symptomene hadde vist seg allerede i karensperioden og også før forsikringen ble tegnet, og avslo derfor kravet med henvisning til klausulen. Spørsmålet nemnda tok stilling til var om selskapet kunne bruke karensklausulen som avslagsgrunn i dette tilfellet. Nemnda kom til at selskapet nok hadde sannsynliggjort at symptomer forelå i karenstiden og før tegningen, men at selskapet med en mer hensiktsmessig utformet helseerklæring kunne fanget opp forholdet på tegningstidspunktet. Fordi selskapet ikke hadde innrettet spørsmålene sine godt nok til å avdekke dette, kunne det ikke senere bruke karensklausulen for å avslå kravet. Forsikrede fikk dermed medhold. Lærdommen for forbrukere er at utformingen av helseerklæringen og hvilke spørsmål som stilles ved tegning har betydning for om selskapet senere kan avslå krav med henvisning til karensbestemmelser. Det er ikke nok at selskapet i ettertid kan vise til at symptomer forelå tidlig, dersom det selv har utformet spørsmålene på en måte som ikke fanget opp den aktuelle problemstillingen.