Hektet fast tommel – årsakssammenheng – vmi/uføregrad – hjemmearbeid/juridisk bistand. (FinKN 2019-901)

Saken gjaldt en arbeidsulykke der forsikrede fikk plager i høyre tommel og hånd. Selskapet utbetalte erstatning basert på 70 prosent tap i fremtidig erverv, men ikke ménerstatning, fordi medisinsk invaliditetsgrad ble satt lavere enn 15 prosent, som er terskelen for slik erstatning. Forsikrede mente utbetalingen skulle vært høyere og at senere plager i arm, skulder og nakke også skyldtes ulykken, samt at tap av evne til arbeid i hjemmet og advokatutgifter skulle dekkes. Nemnda vurderte den medisinske dokumentasjonen og fant at det ikke var bevist årsakssammenheng mellom ulykken og de senere plagene i arm, skulder og nakke. Det ble heller ikke funnet dokumentert at skaden i tommel og hånd ga et høyere tap i fremtidig erverv enn det selskapet allerede hadde lagt til grunn, eller at det var grunnlag for erstatning for tapt arbeidsevne i hjemmet. Nemnda tok ikke stilling til advokatutgiftene og avviste spørsmålet om invaliditetsgrad. Selskapet ble gitt medhold. Læringen for forbrukere er at det er den som fremmer et krav om ytterligere erstatning som må dokumentere at skaden har gitt et større omfang av tap enn det som allerede er erstattet, og at senere plager faktisk skyldes den opprinnelige hendelsen og ikke andre forhold.