Forsørgertap – faktisk forsørgelse? – yfl. § 12 annet ledd, jf. skl. § 3-4. (FinKN 2019-848)

Saken handlet om hvorvidt en tidligere ektefelle hadde rett til erstatning for tap av forsørger etter at forsikrede omkom i en trafikkulykke mens han var i arbeid. Paret hadde vært separert i flere år og hadde tre felles barn. I forbindelse med skiftet av felles bo hadde forsikrede forpliktet seg til å betjene et boliglån med sikkerhet i en bolig som klageren overtok. Spørsmålet nemnda måtte ta stilling til var om denne forpliktelsen kunne regnes som faktisk forsørgelse i lovens forstand, noe som ville gitt grunnlag for erstatning for forsørgertap. Nemnda konkluderte med at det å betjene et lån som del av en skifteavtale ikke var det samme som forsørgelse av den tidligere ektefellen. Forpliktelsen sprang ut av et økonomisk mellomværende fra skiftet, og ikke av en løpende forsørgelse av klageren som person. Selskapet ble derfor frifunnet for kravet om forsørgertapserstatning. For forbrukere illustrerer saken at det ikke er tilstrekkelig at det finnes en økonomisk forpliktelse mellom parter etter et samlivsbrudd for at det skal utløse erstatning for forsørgertap. Det må foreligge en reell og løpende forsørgelse av den som krever erstatning, og avtaler knyttet til bodeling vurderes ofte annerledes enn direkte forsørgelse.