Oppjustering av pensjonsgrunnlag for alderspensjon - delvis uførhet – ftp. § 3-8, avtl. § 36. (FinKN 2019-371)

Saken gjaldt en kvinne som ble medlem av en kollektiv pensjonsordning med alders- og uførepensjon i 1983, og som senere ble 50 prosent ufør i 1992. Hun mottok deretter 50 prosent uførepensjon, samtidig som hun fortsatte å jobbe halv tid hos samme arbeidsgiver fram til hun gikk av med alderspensjon i 2018. Spørsmålet var om selskapet kunne unnta lønnsøkninger for den friske, arbeidende delen fra beregningsgrunnlaget for hennes alderspensjon, i henhold til pensjonsavtalens bestemmelser og relevant regelverk. Nemndas flertall pekte på at dette spørsmålet ikke var tydelig omtalt i forarbeidene til det aktuelle regelverket, og kom til at den aktuelle avtalebestemmelsen måtte settes til side som urimelig etter avtaleloven § 36. Forsikrede fikk dermed rett til at alderspensjonsgrunnlaget skulle justeres i takt med lønnsutviklingen i perioden fra 1992 til 2018. Saken viser at avtalevilkår i pensjonsordninger kan bli satt til side dersom de gir et urimelig resultat for den forsikrede, og at delvis uføre som fortsetter å arbeide bør være bevisste på hvordan lønnsøkninger i den friske delen av stillingen påvirker senere pensjonsgrunnlag.