Profesjonsansvar for regnskapsfører – uaktsom regnskapsføring? (FinKN 2019-309)

Saken gjaldt et krav mot en regnskapsførers ansvarsforsikring. Klager, som drev en kombinert familie-/dyrepark og leirskole, mente regnskapsføreren hadde gitt uaktsom rådgivning om fradrag for merverdiavgift etter en lovendring i 2010. Regnskapsføreren opplyste i 2011 at kostnader knyttet til dyrehold i hovedsak lå utenfor avgiftsområdet, og at inngående mva. derfor ikke kunne fradragsføres. Verken revisor eller advokat reagerte på denne vurderingen den gangen. Først etter et revisorbytte i 2015 ble det avdekket at kostnadene var bokført uten fradrag gjennom flere år. Klager fikk bare delvis refusjon fra skattemyndighetene, og krevde resten dekket under regnskapsførerens ansvarsforsikring. Selskapet avviste kravet på flere grunnlag. Nemnda kom til at saken måtte avvises fordi den var for bevismessig komplisert til å avgjøres i nemndsbehandling, som normalt bygger på skriftlig dokumentasjon uten muntlig bevisføring. Lærdommen for forbrukere og næringsdrivende er at saker med sammensatte og omtvistede faktiske forhold, som krever bevisføring om hva som faktisk ble sagt og forstått mellom parter over tid, kan være bedre egnet for domstolsbehandling enn for klagenemnd.