Konstateringstidspunktet. (FinKN 2019-307)

Saken gjaldt en byggeleder som var engasjert av en kommune i forbindelse med bygging av et nytt renseanlegg. Prosjektet fikk store kostnadsoverskridelser, og kommunen tok i et brev forbehold om å holde byggelederen ansvarlig hvis en gjennomgang skulle avdekke at feil fra byggelederen hadde påført kommunen merkostnader. Senere mottok byggelederen en forliksklage, og etter at saken ble innstilt for forliksrådet, ble det til slutt tatt ut et fastsettelsessøksmål. Byggelederen meldte kravet under sin ansvarsforsikring, men var kun forsikret hos det aktuelle selskapet ut det året kommunen først varslet om mulig ansvar. Selskapet avslo kravet og mente at selve forsikringstilfellet, altså det tidspunktet skaden eller ansvarsgrunnlaget skulle anses å ha inntruffet etter vilkårene, først skjedde etter at forsikringen hadde opphørt. Nemnda vurderte når forsikringstilfellet konstateringsmessig skulle anses å ha inntruffet, og kom til at dette skjedde mens selskapets ansvarsforsikring fortsatt var i kraft. Forbrukeren, altså byggelederen, fikk dermed medhold.

Saken viser at konstateringstidspunktet for et forsikringstilfelle innenfor ansvarsforsikring kan være komplisert å fastslå, særlig når det tar tid fra et krav først varsles til det formelt fremmes gjennom rettsapparatet. Det er ikke nødvendigvis tidspunktet for søksmål eller forliksklage som er avgjørende, men når ansvarsgrunnlaget etter en helhetsvurdering kan sies å være konstatert. Dette har stor praktisk betydning for hvilken forsikringsperiode og hvilket selskap som til slutt blir ansvarlig for kravet.