Tvist om varighet av husleieerstatning etter brann i restaurantlokale

Saken gjaldt et næringsbygg med blant annet en restaurant, som ble skadet i en brann. Selskapet krevde brannskadeskjønn, og det ble uenighet om hvor lenge sikrede hadde rett på erstatning for tapt husleie for restaurantdelen av bygget. Sikrede mente han hadde krav på erstatning for hele reparasjonsperioden som var fastsatt i skjønnet, 15 måneder, mens selskapet mente at siden restaurantdelen bare hadde fått mindre skader, skulle husleietapet begrenses til syv måneder. Nemnda vurderte brannskadeskjønnet og kom til at det ikke ga grunnlag for å begrense avbruddstapet til en kortere periode enn de 15 månedene som var fastsatt for reparasjonen som helhet. Avgjørelsen innebærer at når et skjønn fastsetter en samlet reparasjonstid for et bygg, kan ikke selskapet på egen hånd dele opp erstatningen for husleietap etter hvor store skadene var i de enkelte delene av bygget, med mindre dette fremgår klart av skjønnet selv. For næringsdrivende med forsikring er lærdommen at det er viktig å være tydelig i skjønnsprosessen om hvordan avbruddstap for ulike deler av en eiendom skal beregnes, slik at det ikke oppstår uenighet i etterkant om tolkningen.