Fastsettelse av medisinsk invaliditet etter overfall med kjevebrudd og psykiske plager

Saken gjaldt fastsettelse av varig medisinsk invaliditet (vmi) etter at forsikrede ble utsatt for et overfall og fikk både fysiske og psykiske skader. Selskapet la til grunn en spesialisterklæring som fastsatte total vmi til 47,5 prosent, fordelt på 37,5 prosent for psykiske plager og kognitiv svikt og 10 prosent for et kjevebrudd. Forsikrede mente invaliditetsgraden var høyere enn dette. Nemnda vurderte den fremlagte dokumentasjonen og kom til at forsikrede ikke hadde sannsynliggjort en høyere invaliditetsgrad enn det selskapet hadde lagt til grunn basert på spesialisterklæringen. Selskapet fikk derfor medhold.

Saken viser at fastsettelse av medisinsk invaliditet normalt bygger på spesialisterklæringer, og at det er den som hevder en høyere invaliditetsgrad som må sannsynliggjøre dette. Når selskapets vurdering er basert på en faglig vurdering fra spesialist, skal det noe til for at nemnda overprøver denne uten at det finnes motstridende medisinsk dokumentasjon av tilstrekkelig kvalitet. For forsikringstakere som er uenige i en fastsatt invaliditetsgrad, kan det være nyttig å innhente egen supplerende medisinsk dokumentasjon som direkte imøtegår grunnlaget for selskapets vurdering, i stedet for kun å hevde at graden bør være høyere.