Bilulykke – nakkeplager – årsakssammenheng. (FinKN 2019-014)

Saken gjaldt en kvinne som var involvert i en bilulykke og hevdet at ulykken hadde gitt henne vedvarende nakkeplager. Hun fremmet krav om erstatning basert på en spesialisterklæring som la til grunn 10 prosent varig medisinsk invaliditet, men denne vurderingen bygget på hennes egen forklaring om symptomforløpet etter ulykken. Journalnotater viste imidlertid at det var lite dokumentasjon på nakkeplager i tiden rett etter ulykken, og fysioterapinotater tydet på at hun hadde vært smertefri i en lengre periode før plagene igjen ble aktuelle. Sekretariatet, og senere nemnda, kom til at det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort at plagene som etter hvert utviklet seg hadde årsakssammenheng med ulykken flere år tidligere. Det avgjørende var mangelen på løpende dokumentasjon som knyttet symptomene direkte og sammenhengende til ulykkeshendelsen. Saken viser at det ved krav om erstatning for senskader etter en ulykke er viktig å kunne dokumentere et sammenhengende symptombilde over tid. Dersom det er lange perioder uten registrerte plager eller dokumenterte symptomfrie perioder, kan dette svekke sannsynligheten for at senere plager faktisk skyldes den opprinnelige ulykken, selv om en spesialisterklæring bygger på skadelidtes egen beskrivelse av forløpet.