Dårlig vannkvalitet – privat vannkilde – avhl. §§ 3-7 og 3-8. (FinKN 2018-876)

Et småbruk fra 1900 ble solgt "som den er" for 1 650 000 kroner. Ved salget ble det opplyst at eiendommen hadde privat vannkilde og at vannprøver viste god kvalitet. Etter overtakelsen fikk kjøper utført nye vannprøver som viste avvik fra drikkevannsforskriften og tegn på tilsig av overflatevann, og han mente dette utgjorde en mangel fordi opplysningene gitt før salget var misvisende. Selskapet avviste kravet og viste til at selgers egne prøver, tatt før salget, ikke viste slike avvik. Nemnda ga selskapet medhold og fant at det ikke lå en mangel etter avhendingsloven. Avgjørelsen bygget på at opplysningene selger ga bygget på faktiske prøver tatt før overtakelsen, og at en eventuell senere forverring eller variasjon i vannkvalitet ikke uten videre kan legges selger til last når vannprøvene på salgstidspunktet var korrekte. For kjøpere av eiendommer med privat vannforsyning er lærdommen at vannkvalitet kan variere over tid av naturlige årsaker, og at man bør være bevisst på at en god vannprøve på salgstidspunktet ikke er en garanti for fremtidig kvalitet, samt at det kan være klokt å undersøke vannkilden nærmere selv før kjøp dersom dette er viktig.