Trafikkulykke – plager nakke, skulder, hørselstap og tinnitus – årsakssammenheng. (FinKN 2018-865)

Saken gjaldt krav om erstatning etter en trafikkulykke der skadelidte fikk plager i nakke og skulder samt hørselstap og tinnitus. To spesialister mente det var årsakssammenheng mellom ulykken og nakke- og skulderplagene, men nemnda pekte på at det manglet brosymptomer, det vil si tegn på slike plager kort tid etter ulykken. Selv om erklæringene omtalte dette som et dilemma, la spesialistene avgjørende vekt på skadelidtes egen fremstilling av hendelsesforløpet. Nemnda mente dette var en svakhet ved bevisverdien av erklæringene, og fant det ikke sannsynliggjort at nakke- og skulderplagene skyldtes ulykken. For hørselstap og tinnitus var det heller ikke fremlagt dokumentasjon som viste årsakssammenheng med ulykken. Selskapet fikk derfor medhold. Saken illustrerer at det ofte er avgjørende å kunne dokumentere symptomer tidlig etter en ulykke, og at medisinske erklæringer som i stor grad bygger på den skadelidtes egen forklaring uten støtte i objektiv dokumentasjon, kan bli vurdert som mindre bevisverdifulle av nemnda.