Tolv festeres krav: fire tvister lagt til grunn ved dekning

Saken gjaldt tolv festere som var i tvist med en felles bortfester av hyttetomter om regulering av festeavgiften. Bortfesteren ønsket å øke avgiften basert på tomteverdi, mens festerne mente dette ikke var tillatt. Grunnlaget for innsigelsene varierte, noen bygget på ordlyden i egen festekontrakt, andre på tidligere reguleringspraksis mellom partene. Det sentrale spørsmålet for nemnda var hvor mange forsikringstilfeller de tolv sakene samlet utgjorde etter rettshjelpforsikringen, ettersom dette har betydning for hvor mye som kan kreves dekket i sakskostnader og egenandel. Nemnda vurderte de ulike rettslige grunnlagene bak kravene og kom til at det samlet forelå fire selvstendige tvister, ikke tolv og ikke én. Dette ga forbrukersiden et bedre utfall enn det selskapet hadde lagt til grunn, siden flere tvister normalt gir høyere samlet dekning enn om alt regnes som én tvist. Læringspunktet for forbrukere er at når flere personer har krav som bygger på ulike rettslige grunnlag, selv om de springer ut av samme underliggende konflikt med samme motpart, kan dette telle som flere separate tvister etter rettshjelpforsikringen. Dette kan ha stor praktisk betydning for hvor mye forsikringen faktisk dekker i en gruppetvist.