Tolv festere i tvist med bortfester – individuelle kontrakter – ulik utmåling – en eller flere tvister? (FinKN 2018-384)

Saken gjaldt tolv festere som var i konflikt med samme bortfester om regulering av festeavgift for hyttetomter. Bortfester ønsket å oppregulere avgiften basert på tomteverdi, mens festerne mente dette ikke var tillatt. Argumentasjonen varierte noe mellom festerne: noen bygde på ordlyden i egen festekontrakt, andre på tidligere reguleringspraksis mellom dem og forrige bortfester. Det sentrale spørsmålet for nemnda var ikke selve festetvisten, men et forsikringsrettslig spørsmål om rettshjelpsdekning, nemlig om de tolv sakene skulle regnes som én samlet tvist eller som flere separate tvister. Dette har betydning fordi rettshjelpforsikringer normalt har en øvre sum som gjelder per tvist, og fordi flere krav som anses som én tvist kan begrense den samlede dekningen sammenlignet med om de regnes som flere tvister. Nemnda vurderte likheter og forskjeller i faktisk og rettslig grunnlag mellom de tolv sakene, og kom til at de utgjorde fire separate tvister, ikke én og ikke tolv. Dette ga forbrukerne et bedre resultat enn om alt hadde blitt vurdert som en samlet sak. Lærdommen for forbrukere er at det kan lønne seg å be om en konkret vurdering av hvor mange tvister et sakskompleks faktisk utgjør, særlig når underliggende avtaler og argumentasjon varierer mellom de involverte partene, siden dette kan påvirke hvor mye rettshjelpforsikringen dekker.