Krav om erstatning grunnet påstått svikt i saksbehandlingen – tvist om ansvarsgrunnlag. (FinKN 2018-283)

Saken gjaldt et krav om erstatning under en forsikring for kritisk sykdom. Klager hevdet at selskapet på en erstatningsbetingende måte hadde bidratt til at forsikringen ble sagt opp før forsikringstilfellet, altså sykdomstilfellet, inntraff, og at selskapet derfor burde holdes ansvarlig for følgene av dette.

Nemnda la til grunn at forsikringstilfellet faktisk inntraff etter at forsikringen allerede var oppsagt. Det ble videre vurdert at selskapet ikke kunne holdes ansvarlig for selve oppsigelsen av forsikringen. Siden det ikke var noe ansvarsgrunnlag å bygge et erstatningskrav på, ble selskapet gitt medhold i saken.

Saken viser betydningen av tidspunktet for når en forsikring opphører sammenlignet med når et forsikringstilfelle faktisk inntreffer. Dersom en forsikring er sagt opp før sykdommen eller tilstanden som utløser dekning oppstår, vil man normalt ikke ha rett på utbetaling, uavhengig av omstendighetene rundt oppsigelsen, med mindre selskapet selv kan sies å ha forårsaket oppsigelsen på en erstatningsbetingende måte. Forsikringstakere bør derfor være bevisste på konsekvensene av å avslutte en forsikring, og sørge for å opprettholde dekning i perioder hvor risikoen for sykdom eller skade fortsatt er reell.