Pensjon - garantitidens lengde – påstått informasjonssvikt – erstatningsansvar – fal. § 11-1. (FinKN 2018-113)

Saken gjaldt en tvist om hvilken pensjonsavtale en avdød person hadde hatt, og om dødsboet kunne kreve erstatning fordi selskapet angivelig hadde gitt mangelfull informasjon. Sekretariatet, og senere nemnda, la til grunn at avtalens innhold fulgte av opplysningene registrert i forsikringsregisteret. De etterlattes opplevelse av at informasjonen var mangelfull, var ikke i seg selv tilstrekkelig dokumentasjon på at selskapet faktisk hadde gitt feil informasjon. Nemnda pekte også på at manglende kjennskap til relevante forskriftsbestemmelser fra de etterlattes side ikke kunne føre til at dødsboet fikk en bedre rettsstilling enn det regelverket tilsier. Det ble heller ikke funnet grunnlag for å tilkjenne dekning av sakskostnader, siden det ikke var noe ansvarsgrunnlag for kravet. Selskapet ble derfor gitt medhold i saken. For vanlige forsikringskunder illustrerer saken at det er de registrerte avtalevilkårene som er avgjørende ved uenighet om pensjonsdekning, og at en subjektiv følelse av dårlig informasjon ikke automatisk gir grunnlag for erstatning. Det er viktig å sette seg inn i egne forsikringsavtaler og eventuelt be om skriftlig bekreftelse av vilkår man er usikker på, særlig ved pensjonsordninger hvor detaljene kan ha stor betydning for etterlatte.