Erstatningsoppgjøret – lakkboks – bygning eller driftsløsøre/produksjonsutstyr? (FinKN 2018-045)

Saken gjaldt en brannskadet verkstedeiendom med en lakkboks installert i 1992 med eget fundament og overbygg som var en forlengelse av taket på verkstedsbygningen. Tvisten dreide seg om hvordan lakkboksen skulle klassifiseres ved erstatningsoppgjøret, som bygning eller som driftsløsøre og produksjonsutstyr. Selskapet erstattet lakkboksen etter reglene for maskiner og produksjonsutstyr, hvilket innebar et større fradrag for verdiøkning enn det som gjelder for bygninger. Sikrede mente erstatningen heller skulle beregnes etter de gunstigere reglene for bygninger, og at unntaket for utstyr og installasjoner spesielt montert for produksjons- eller næringsvirksomhet ikke skulle gjelde. Nemnda kom til at lakkboksen i utgangspunktet måtte anses som en bygning, men fant likevel at unntaksregelen for utstyr og installasjoner spesielt montert for produksjonsvirksomhet kom til anvendelse i dette tilfellet. Samtidig fastslo nemnda at erstatningsoppgjøret måtte ta hensyn til at boksen var værbestandig, noe som ga sikrede et bedre resultat enn selskapets opprinnelige beregning. Saken viser at grensen mellom bygningsdeler og produksjonsutstyr kan være komplisert, og at fysiske egenskaper som værbestandighet kan påvirke utmålingen selv når unntaksregler kommer til anvendelse.