Mindreårig skadelidt – gjenopptak – fal. § 18-6, fel. § 9, avtl. § 36. (FinKN 2018-014)

Saken gjaldt en ulykkeshendelse fra 1998 der oppgjøret ble gjort i 2009. Mange år senere ble det fremlagt en ny spesialisterklæring som viste at det psykiske skadeomfanget var betydelig større enn det som lå til grunn for det opprinnelige oppgjøret. Spørsmålet nemnda måtte ta stilling til var om kravet om å gjenoppta saken var foreldet, og om det uansett var grunnlag for å revidere det gamle oppgjøret. Nemnda kom til at den særlige fristregelen for mindreårige ikke gjaldt i forsikringsforhold, og at fristen for foreldelse løper fra tidspunktet forsikringstilfellet objektivt sett inntraff. Likevel la flertallet avgjørende vekt på at den nye erklæringen dokumenterte en vesentlig forverring i skadeomfanget sammenlignet med grunnlaget for det tidligere oppgjøret. Selv om tidsforløpet i seg selv talte mot å åpne saken igjen, fant nemnda at forverringens omfang var så stor at oppgjøret måtte revideres. Klageren fikk dermed medhold i at saken skulle gjenopptas. Lærdommen for forbrukere er at store forverringer i skadebildet over tid kan gi grunnlag for å kreve nytt oppgjør, selv lang tid etter at et forsikringstilfelle inntraff, men at dette avgjøres etter en konkret og samlet vurdering av alle omstendighetene i saken.