Ulykkesbegrepet – fotball – kneskade – egen kroppsbevegelse og/eller takling. (FinKN 2017-823)

Saken gjaldt en person som fikk en kneskade under fotballspill. I skademeldingen ble skaden beskrevet som følge av en unormal vridning i kneet etter en takling bakfra, mens de tidsnære legejournalene bare beskrev en vridningsskade uten å nevne takling. Selskapet mente det var motstrid mellom disse beskrivelsene, og at skaden derfor ikke kunne anses som en ulykkesskade etter forsikringsvilkårene, siden en vanlig kroppsbevegelse i idrett normalt ikke regnes som en ulykke. Nemndas flertall kom imidlertid til at det ikke var reell motstrid mellom skademeldingen og journalnotatene, og pekte på at en takling bakfra normalt er ulovlig i fotball og dermed ligger utenfor den risikoen en spiller må anses å ha akseptert ved å delta i idretten. På dette grunnlag fikk forsikrede medhold, men det var dissens i nemnda.

Saken viser at grensen mellom en vanlig idrettsbevegelse og en ulykkesskade kan være vanskelig å trekke, og at detaljer i beskrivelsen av hendelsesforløpet har stor betydning. Den viser også at ulovlige handlinger fra andre, som en takling bakfra, kan gjøre at en skade anses som en ulykke selv om skaden i utgangspunktet skjer under en sportsaktivitet. For forsikringstakere er det viktig å gi en så nøyaktig og fullstendig beskrivelse som mulig av hendelsesforløpet i skademeldingen, og at denne beskrivelsen samsvarer med det som er dokumentert i legejournaler fra tiden rundt skaden.