Gjenopptak – standardforskriften § 5-1 – avtaleloven § 36 – vesentlig forverring? (FinKN 2017-820)

Saken gjaldt en forsikret som i 2013 hadde inngått avtale om erstatningsoppgjør etter en yrkesskade, der tap i fremtidig erverv ble satt til 15 prosent. I 2016 ble han innvilget uførepensjon med 30 prosent uføregrad, og han krevde på denne bakgrunn å få gjenopptatt oppgjøret. Spørsmålet for nemnda var om vilkårene for gjenopptak av et allerede avgjort erstatningsoppgjør var oppfylt, både etter standardforskriften og etter avtaleloven paragraf 36 om urimelige avtaler. Nemnda kom til at det ikke var vist en tilstrekkelig vesentlig forverring til at gjenopptak kunne skje etter noen av disse grunnlagene, og selskapet ble gitt medhold. Saken illustrerer at det gjelder en høy terskel for å gjenopptak av allerede inngåtte erstatningsoppgjør. En senere endring i uføregrad, for eksempel ved innvilgelse av offentlig uførepensjon, er ikke automatisk nok til å utløse ny vurdering av et privat erstatningsoppgjør. Det må foreligge en vesentlig forverring knyttet til den skaden oppgjøret gjaldt. For forbrukere er det viktig å være bevisst på at et inngått forlik normalt er bindende, og at senere endringer må være klart knyttet til skaden og av betydelig omfang for å kunne gi grunnlag for gjenopptak.