Fastsettelse av vmi – anvendelse av tabell. (FinKN 2017-655)

Saken handlet om fastsettelse av varig medisinsk invaliditetsgrad (vmi) etter en skade. Selskapet hadde basert utbetalingen av menerstatning på en vurdering fra rådgivende lege, som kom til 33 prosent vmi. Forsikrede mente dette var for lavt og krevde at det også skulle fastsettes vmi for en hjerneskade og for tapt luktesans, som han mente ikke var tilstrekkelig vurdert. Sekretariatet, som behandlet saken med delegert myndighet, fant at forsikrede ikke hadde sannsynliggjort en høyere invaliditetsgrad enn den selskapet hadde lagt til grunn. Nemnda var enig i denne vurderingen og selskapet ble dermed ikke pålagt å betale mer i menerstatning. Saken illustrerer at fastsettelse av medisinsk invaliditet ofte bygger på legevurderinger og standardiserte tabeller, og at den som mener invaliditetsgraden er satt for lavt selv må sørge for tilstrekkelig medisinsk dokumentasjon for å underbygge et høyere krav. Uten slik dokumentasjon vil nemnda normalt legge til grunn selskapets vurdering. For forbrukere er det derfor viktig å be om supplerende medisinske undersøkelser eller vurderinger dersom man mener at alle skadefølger ikke er fanget opp i den opprinnelige vurderingen.