Plager i armer/hender/nakke – årsakssammenheng – tariffdekning - yfl. (FinKN 2017-416)

Saken gjaldt en arbeidstaker som var utsatt for en arbeidsulykke i 2012 og som senere utviklet plager i armer, hender og nakke. Tvisten dreide seg om det var årsakssammenheng mellom den opprinnelige ulykken og de senere plagene, noe som er en forutsetning for at yrkesskadeforsikringen skal komme til utbetaling. Nemnda gjennomgikk de fremlagte spesialisterklæringene og konkluderte etter en konkret vurdering med at forsikrede ikke hadde sannsynliggjort en slik årsakssammenheng. Dermed hadde han ikke rett på utbetaling under yrkesskadeforsikringsloven. Det ble også fremmet et krav basert på en tariffavtale, men siden selskapet ikke hadde tatt stilling til dette kravet tidligere, kunne nemnda ikke behandle denne delen av saken, fordi nemndas saksbehandling alltid er etterfølgende og forutsetter at selskapet først har vurdert kravet.

Saken viser hvor sentralt spørsmålet om årsakssammenheng er i yrkesskadesaker, og hvor stor vekt medisinske spesialisterklæringer har i denne vurderingen. Når det er usikkerhet om plager skyldes en konkret ulykke eller andre forhold, er det forsikrede som må sannsynliggjøre sammenhengen. Saken illustrerer også en prosessuell lærdom: krav som ikke tidligere er behandlet av selskapet, kan ikke tas opp direkte i nemnda, men må først fremmes og avgjøres av selskapet selv.