Finansklagenemnda sak 2017-318

Saken gjaldt en pensjonsforsikring der selskapet hadde tatt en reservasjon for arbeidsuførhet som skyldes psykiske plager. Forsikrede mente reservasjonen ikke kunne gjøres gjeldende fordi hun ikke hadde depresjoner eller lignende da avtalen ble inngått. Nemnda kom til at selskapet kunne ta reservasjon for helbredsforhold som medfører særlig risiko, med henvisning til forsikringsavtaleloven § 12-12. Videre pekte nemnda på at selv om forsikrede hadde fått ulike diagnoser både før og etter tegningen, dreide det seg gjennomgående om diagnoser som falt innenfor reservasjonen for psykiske plager. Selskapet ble derfor gitt medhold. Saken illustrerer at forsikringsselskaper kan avgrense sitt ansvar gjennom reservasjoner ved tegning når disse er knyttet til en bestemt type helbredsrisiko, og at det avgjørende ikke nødvendigvis er den konkrete diagnosen som stilles senere, men om tilstanden faller innenfor den kategorien reservasjonen dekker. For kunder betyr dette at det er viktig å lese og forstå eventuelle reservasjoner i forsikringsavtalen ved tegning, særlig når det gjelder psykisk helse, siden slike reservasjoner kan få betydning selv om senere diagnoser formelt sett er andre enn det man hadde ved tegningstidspunktet. Saken viser også at nemnda legger vekt på en helhetlig vurdering av sykdomsbildet over tid, ikke bare enkeltdiagnoser.