Skade i hånd - arbeidsulykke - yfl. § 11 første ledd bokstav a. (FinKN 2017-288)

Saken gjaldt en mann som skadet hånden da han dro hardt i et tau til en blåse som hadde satt seg fast under fiske. Spørsmålet var om dette kunne regnes som en ulykke etter forsikringsvilkårene, som bygger på yrkesskadeforsikringslovens ulykkesbegrep. For at en hendelse skal regnes som en ulykke kreves normalt en plutselig og uforutsett ytre påkjenning som avviker fra det vanlige. Nemnda vurderte både det markerte og det avdempede ulykkesbegrepet, og kom til at det ikke var noe ekstraordinært ved at en blåse satte seg fast under fiske. Dette var en situasjon som kunne oppstå som en normal del av aktiviteten, og hendelsen falt derfor utenfor begge former for ulykkesbegrep. Selskapet fikk derfor medhold i at skaden ikke var dekningsmessig som ulykke.

For en vanlig forsikringstaker illustrerer saken at ikke alle skader som oppstår under en aktivitet automatisk regnes som en ulykke i forsikringsrettslig forstand. Det avgjørende er om hendelsen som utløste skaden var uventet og ekstraordinær, ikke bare at skaden selv var uønsket eller smertefull. Vanlige, forutsigbare komplikasjoner ved en aktivitet, som at en gjenstand setter seg fast, vil sjelden anses som en ulykke selv om det fører til fysisk skade. Dette kan ha betydning for hvordan man vurderer egne forsikringsdekninger og hva som faktisk er dekket ved ulykkesforsikring.