Hytteeier tapte krav om relokalisering etter steinras

En hytte ble truffet av et kraftig steinsprang med påfølgende steinras. Raset knuste et stuevindu og en grillplass med pergola, og påførte skader på altan, gjerde, tak og en parkert bil. Det ble også liggende igjen store steinblokker på tomten.

Skaden ble meldt til Storebrand Forsikring, som rekvirerte takstmann. Utbedringskostnadene ble beregnet til 127 950 kroner, og selskapet tilbød i tillegg 50 000 kroner for tapt bruk av eiendommen mens skaden ble utbedret.

Sikrede mente likevel at oppgjøret var for lavt. Han viste til at ingen maskinentreprenører turte å rydde tomten på grunn av fortsatt rasfare, og mente derfor at vilkårene for relokalisering måtte anses oppfylt siden hytta i praksis var blitt ubrukelig.

Han ønsket ikke et kontantoppgjør, men krevde i stedet at forsikringen skulle dekke flytting til et annet sted. I tillegg mente han at de reelle utbedringskostnadene var høyere enn beregnet, fordi sikring av tomten måtte gjøres før arbeidet kunne utføres trygt.

Storebrand avviste kravet. Selskapet mente vilkårene for relokalisering ikke var oppfylt, og at sikrede ikke hadde dokumentert at det opprinnelige oppgjøret var for lavt. Selskapet påpekte også at forsikringen kun dekker selve skaden som har oppstått, ikke kostnader til å sikre eiendommen mot fremtidige hendelser.

Finansklagenemnda ga selskapet medhold. Nemnda kom til at vilkårene for relokalisering ikke var oppfylt, og at sikrede ikke hadde sannsynliggjort at oppgjøret var for lavt. Nemnda understreket at forsikringen dekker reparasjon av den konkrete skaden som har skjedd, ikke fremtidige sikringstiltak mot nye hendelser.

Saken viser at forsikringskunder som opplever naturskader ikke automatisk får rett til relokalisering selv om utbedring er vanskelig eller krevende. Det avgjørende er om boligen faktisk er blitt ubrukelig, ikke bare at reparasjonsarbeidet er utfordrende å gjennomføre.

Les hele avgjørelsen fra Finansklagenemnda.