Slag i ansiktet – samtykke – ulykkesbegrepet – avkortning – uten ugrunnet opphold – fal. §§ 13-9 og 13-13. (FinKN 2026-729)

Saken gjaldt et krav etter at forsikrede samtykket til et slag på kinnet ment som en vennskapelig spøk, men som ble langt kraftigere enn forventet og resulterte i to kjevebrudd, tannskade og blødning. Selskapet avslo kravet med henvisning til at hendelsen ikke var en ulykke fordi forsikrede hadde samtykket til handlingen, og anførte subsidiært at forsikrede hadde opptrådt grovt uaktsomt slik at erstatningen uansett skulle avkortes fullt ut. Nemnda kom til at slaget som faktisk ble gitt hadde vesentlig større kraft enn det forsikrede hadde samtykket til, og at hendelsen dermed avvek fra den påregnelige risikoen ved den avtalte spøken. Skaden ble derfor ansett som en ulykke etter vilkårene. Når det gjaldt spørsmålet om grov uaktsomhet, fant nemnda at selskapet ikke hadde vist til konkrete forhold som utgjorde et markert avvik fra forsvarlig opptreden, og selskapet hadde dermed ikke oppfylt sin bevisbyrde. Forsikrede fikk medhold. Saken viser at et samtykke til en handling ikke nødvendigvis dekker konsekvenser som går langt utover det som var avtalt eller forventet.