PTSD – utgifter - utmåling – avvisning – Finansklagenemndas vedtekter pkt. 4.1 d.

Saken gjaldt en forsikret som hadde utviklet PTSD etter en yrkesskade og fått fastsatt en invaliditetsgrad på mellom 25 og 34 prosent. Selskapet hadde allerede utbetalt menerstatning, erstatning for påført og fremtidig inntektstap, samt dekket juridisk bistand. Uenigheten gjaldt et ytterligere krav om erstatning for påførte og fremtidige utgifter, som selskapet avslo fordi tapene ikke ble ansett tilstrekkelig dokumentert. Spørsmålet nemnda tok stilling til var ikke selve realiteten i kravet, men om saken egnet seg for behandling i nemnda. Sekretariatet vurderte at en fullstendig behandling av kravet ville kreve omfattende bevisføring og dokumentasjon som gikk utover det nemnda effektivt kunne håndtere innenfor sin ordinære saksbehandling. Nemnda sluttet seg enstemmig til denne vurderingen og avviste saken. Dette betyr at nemnda ikke tok stilling til om kravet var berettiget, men kun konstaterte at saken ikke egnet seg for klagebehandling i dette forumet. For forbrukere illustrerer saken at nemndsordningen har visse begrensninger når det gjelder kompliserte utmålingsspørsmål med behov for omfattende dokumentasjon, og at slike saker i noen tilfeller må løses på annen måte, for eksempel gjennom domstolene.