Fall/overtråkk – ankelbrudd – tidsnær dokumentasjon – ulykke.

Saken gjaldt en kvinne som brakk foten og søkte om erstatning fra en ulykkesforsikring. I den første skademeldingen skrev hun at hun «falt ned», men etter ytterligere spørsmål fra selskapet endret forklaringen seg noe, først til at benet «gled» og hun falt, og senere til at «benet vrikket». Selskapet la til grunn at skaden skyldtes et overtråkk eller vrikk, som normalt ikke regnes som en ulykke, og avslo derfor kravet. Spørsmålet for nemnda var om hendelsen kunne klassifiseres som en ulykke etter forsikringsvilkårene. Nemnda viste til at fall etter fast nemndspraksis regnes som en ulykke selv om det ikke kan påvises noen ytre årsak til fallet selv. Basert på den mest tidsnære dokumentasjonen i saken, altså den opprinnelige skademeldingen, la nemnda til grunn at skaden faktisk skyldtes et fall, og ikke bare et vrikk uten fall. Forsikrede fikk dermed medhold. Saken viser hvor viktig det er at forsikrede gir en så presis og fullstendig beskrivelse som mulig i den første skademeldingen, ettersom senere presiseringer og endringer i forklaringen kan svekke troverdigheten. Samtidig viser saken at fall generelt anses som en ulykke i forsikringsrettslig forstand, uavhengig av hva som forårsaket fallet.